"TRYGGHET FOR ALLE PENGA"
Det er ofte lettere for mange å være offer i eget liv, dvs miste seg selv i seg selv, miste seg selv i problemet, enn å beslutte å oppdage og finne seg selv.
Som offer, har du en trygghet i å ha det som det er, selv om det er ille. Trygghet er viktigere enn kvalitet for mange. Slik er mennesket programmert.
Det er en større utfordring å se på seg selv som den voksne ressursfulle personen man faktisk ER, selv om alle kan bli litt blind i livssituasjonen sin og har havnet i offerrollen. Det er lett å glemme at du er et menneske som har alle muligheter i verden, for å få det bedre,.... men tør ikke gi seg selv muligheten for da mister du all "kunstig trygghet". Mange lever lenge på varm luft og falsk trygghet i livet, før de beslutter å bygge en ekte trygghet og stødighet i seg selv, og få hjelp til å gjøre det.
Gi deg muligheten til noe annet enn å forbli i offerrollen. Offerenergi, utsettelsesmodus, depresjon, angst er valg av å forbli offer og forbli i en utsettelse. Det vil si: man velger det og velger å å forbli i det, da det er trygt. Brutalt sagt kanskje, men...... i det å se klart, seg selv klart, ligger også kuren, om man tør se sitt eget offerspill for hva det faktisk er. Et spill, ubevisst eller bevisst som stjeler all ekte livskvalitet og livsglede ut av livet ditt fordi du søker falsk trygghet, og tør ikke ta noen risiko og beslutninger som rokker ved dagens liv og dagens falske trygghet. Det vil si: man velger offerrollen, fremfor å bli den beste versjonen av seg selv.
Du får ikke mer enn du gir. Driver du et spill i eget liv, selv om det er ubevisst og dermed skjult for deg selv, så får du ikke ekte vare av deg selv og det beste livet. Det sier seg selv, selv om vi alle kan innbille oss noe annet i mange år, et helt liv faktisk. Det er på et vis å være blind i eget liv, et blindspot. Akkurat som en flue som vil gjennom vindu. Den flyr hardere og hardere inn i vinduet som om det skal ta den gjennom. Mennesker er på samme måte, når de gjør seg til offer eller spiller offerspillet. Mange tør ikke bevege seg lenger bort, der det er et vindu, vei ut, vei gjennom. Mennesker i offerrollen og som forlir der, selv om de VET at de er utro mot seg selv og lyver for seg selv, gjør eksakt det samme som flua som kræsjer og kræsjer på vindu. Depresjon og angst, er stagnert beslutning akkurat som flua. En beslutning om å forbli i det man er i eller gjør mer av det samme bare innbille seg til å tro at det vil løse problemet. Dette er ofte ubevisst, men innerst inne, vet de som har det sånn, at de jukser seg selv og tør ikke ta noen risiko for å få det bedre, bli mer ærlig. Så du kan, DET VELGES Å FORBLI EN FLUE SOM KRÆSJER I LIVET, FREMFOR Å HEJLP TIL Å FLY UT; GJENNOM. Noen kan stå et helt liv, stagnert i samme beslutning, å tro at de kommer gjennom. Derfor er det riktig å bruke ordet blind. Fordelen med å forbli blind, er at man trenger ikke se seg selv så godt og se hvilket liv og juks man gir seg. Ser man først det, så har man ikke lenger lyst å leve som en stangende flue. Men, det krever mot og lidelse å se seg selv. Ofte kommer motet når lidelsene av problemt og krisen har blitt stor nok. Slik er vi mennesker.
Hva som skiller en offerposisjon og en ressursposisjon i deg selv, er ofte én beslutning. I det valget ligger det et enormt kraftsenter av liv, energi og håp som blir vekket til live om du tør beslutningen. I en beslutning om å hjelpe deg selv og ta imot all verdens beste hjelp, definerer du for deg selv, hva livet ditt er og hvilken retning du vil ha i stedet for. Du vet allerede hva du vil ha, du har bare glemt det og gått etter trygghet i stedet, og det gir deg depresjon/angst og et dårligere liv enn det som bor inni deg. Angst og depresjon er varlsere om at du lever mindre enn du har liv i deg til. dvs. du er bygd for mer liv enn du lever ut.
Når fokuset er på å hjelpe seg selv på et ærlig vis, så føler man seg ikke så offer i sin tilværelse. Da er det mye lettere å komme ut av eget edderkopp/offerspinn, forvirringsspinn. Dette mentale offerspillet spilles kun i det mentale, imaginære fantasibildet av deg selv og slik du tror livet ditt MÅ være, men bildet brytes tvert og brutalt ned, når en beslutning om best mulig hjelp velges. Hjelp som hjelper. Å gi seg selv den beste hjelp, er et valg av liv, og en gave til seg selv, av seg selv. Det er vanskelig å føle seg som et offer da. Føler du deg som et offer når du gir noen en flott gave............nei,...... tenkte meg det. Med mindre du gir deg bort og mister deg selv. Å være offer, er et valg av liv. Å leve et best mulig liv, er det stikk motsatte av å være offer.
Manges skam og vanskeligste utfordring i livet, er ordene: "Kan du hjelpe meg"
Når mange starter å titte på eget liv og søker hjelp, er dette det vanskeligste som finnes. Dvs. starte akkurat der man er, som den man er, og spørre om hjelp, uten å pynte på eller måtte "forbedre noe først" før man kontakter hjelp og ber om hjelp.
Det er der man begynner, det er der alle begynner. Utsettelsestiden, er ofte det eneste som varierer.
Der man er, er man. Alt annet blir ofte kamuflasje og løgn, og med det bruker du lenger tid på å komme inn i livet ditt, slik det faktisk er.
Du må starte der du er, og det er likt for oss alle, akkurat som du må starte å krabbe før du går. Sånn er det med det meste i livet. Tør å starte, i stedet for å utsette. Ta et først skritt, be om hjelp, så gir veien seg videre derfra.
Du skal ikke tenke på alt, du skal kun konsentrere deg om å ta ditt første skritt. Dette er det vanskeligste for mange mennesker, særlig de med lav selvfølelse og lav selvverdi, for det er liksom ikke "godt nok" å bare be om hjelp, møte opp. Svaret mitt da: jo, det er MER enn godt nok å bare be om hjelp og møte opp!
Å tørre å si noe om at man trenger hjelp og til hva, det er det modigste som finnes. Det viser at du er et menneske. Vi mennesker er sårbare og av og til trenger hjelp i livet. Der er vi mennesker veldig likeÅ trenge hjelp er en del av å være menneske. Det er ingenting å skamme seg for eller utsette for. Du er et menneske og det er menneskelig å trenge hjelp. eks. du kjøper buksene dine, du kjøper mat. Du er ikke selvforsynt med alt i livet og lever naken i en barkhytte og klarer deg 100% på egenhånd. Vi er forbi det stadiet. Tør å ta imot hjelp, tør å være et menneske.
Ja, du kan kjenne deg litt sårbar ved å be om hjelp, og ja, det å være sårbar er en del av å være et ekte menneske. Å kamuflere dine behov og ønsker overfor deg selv og verden, er å være utro mot deg selv. Det er gjerne noe man gjør og over lengre tid, når man ikke vet bedre eller har så lav egenverdi, at det å kamuflere og late som går under kategorien å være snill mot seg selv. Det er en misforstått snillhet. Vil du late som eller vil du ha livet på ekte vis? Liker du å late som å ha god sex eller vil du ha god sex? Liker du å late som du er god å lage mat, eller vil du lage god mat? Ekte liv krever at du er ekte mot deg selv og tør å be om hjelp når du trenger hjelp.
Det korte og lange svaret på hvor lang tid det tar å bygge ditt liv best mulig
Ring Bent idag på tlf. 90 56 58 48 eller send Bent en epost for spørsmål eller bestilling, så vet du at DETTE ER og var én av de 3 viktigste samtalene i ditt liv! GARANTERT!!
